PÅ TVERS AV KULTURER OG PÅ TROSS AV UTVIKLINGSHEMMINGER

« Ingen kan alt, alle kan noe og sammen klarer vi det meste».
PÅ TVERS AV KULTURER OG PÅ TROSS AV UTVIKLINGSHEMMINGER

PÅ TVERS AV KULTURER OG PÅ TROSS AV UTVIKLINGSHEMMINGER

 

« Ingen kan alt, alle kan noe og sammen klarer vi det meste».

 

Joel er en gutt med cerebral parese. Han tilhører et nomadefolk som har vansker med å ivareta barn med funksjonshemminger. Joel ble derfor satt bort, og senere funnet underernært og i svært dårlig forfatning.  Han svevde lenge mellom liv og død.  Etter at han ble tatt hånd om av Josephine Bakita er gutten nå i trygge hender og får den omsorg han trenger.

 

I grisgrendte strøk rundt Morogoro i Tanzania lever mange mennesker med funksjons- og utviklingshemming. I disse utkantstrøkene blir personer med utviklingshemming ofte diskriminert og stigmatisert. 

 

Helseforholdene er alarmerende med sykdommer som dysenteri, malaria, underernæring, lus, tannråte og synsnedsettelser.  Helsetjenestene er kostbare og familiene er fattige. Svært få har midler til å kjøpe medisiner eller få den behandling som er nødvendig.  Familiene er heller ikke kjent med rehabilitering og hva det kan si for deres barn.  Helseproblem, fattigdom og analfabetisme er kort sagt store utfordringer i disse områdene.

 

Tjenestetilbudet til mennesker med utviklingshemming i Tanzania er basert på frivillig innsats og private sponsorer. Eric Memorial Foundation for Education and Rehabilitation for Disabled (EMFERD) er til stede i disse områdene rundt Morogoro.  Her assisterer frivillige hjelpearbeidere familier som har ansvar for barn og voksne med utviklingshemming.  De prøver å sikre tilgang til utdanning, helse, rehabilitering.  Hjelpearbeiderne foretar hjemmebesøk, trening for mødre, og sist men ikke minst, fremmer de et inntektsgivende birøkterprosjekt for alle involverte.

 

I en annen del av verden er Stiftelsen Christiegården Dagsenter og Avlastning (Christiegården).  I 1957, igjennom Bergen Røde Kors, var mødre til barn med utviklingshemming initiativtakere til utvikling av skole og dagsenter for barn og voksne med utviklingshemming i Bergen.  På 50 tallet fantes det få tjenestetilbud til mennesker med utviklingshemming i kommunen. I 1970 ble Christiegårdens tjenester formelt registrert og innlemmet i den nye Stiftelsen Christiegården dagsenter.  På 90-tallet utvidet og utviklet Stiftelsen et avlastningstilbud. Stiftelsen Christiegården dagsenter og avlastning er lokalisert i Bergen og har i dag 40 dagsenterplasser og avlastning til 26 brukere. Stiftelsen mottar årlige driftstilskudd fra Bergen kommune.

 

Siden 2002 har Christiegården samarbeidet med Amani Centre for Mennesker med Utviklingshemming (Amani) i Morogoro.  I møte med initiativtakere i Morogoro opplever vi at det også i Tanzania finnes mødre som fremmer private initiativ på vegne av den samme brukergruppen. Dette minner om Christiegårdens egen historie.

 

I den tidlige fasen ble det samlet inn midler til vannbrønner

 

I 2011 og i dialog med daværende daglig leder og mor Josephine Bakhita ved Amani ble Christiegården informert om behov for å utvikle tjenester til personer med utviklingshemming i utkantstrøk rundt Morogoro. I disse områdene utvikler EMFERD, en gren utviklet fra Amani, tjenester til mennesker med utviklingshemming.  Det er mange som lever med funksjons- og utviklingshemming i disse områdene uten tilgang til nødvendige tjenester.

 

Samarbeidet mellom brukere, pårørende og ansatte på Christiegården og på EMFERD har som mål å etablere honningproduksjon for familiegrupper med ansvar for utviklingshemmede i områdene rundt Morogoro.  Med mål om produksjon av honning er det behov for midler til utstyr. Hvert år arrangeres basar på Christiegården der 100% av inntektene går til birøkterprosjektet.  På Christiegården er alle involverte, så vel brukere som pårørende, ansatte og styremedlemmer. Vi samler inn sponsorgaver som loddes ut på basaren.   I tillegg består gevinstene av selvlagede produkter, bidrag fra andre dagsentre og forretningsforbindelser. Christiegården selger bikuber på Internett og på andre tilstellinger til kr. 55,- som tilsvarer produksjonskostnadene for en bikube i Tanzania. Enkelte pårørende har hatt private innsamlinger til dette formålet.

 

Rundt Morogoro produserer familiegruppene kurver og smykker som transporteres til Bergen og Christiegården. Disse produktene blir solgt på markedet til den årlige Mangfoldfestivalen arrangert av Christiegården, og bidrar direkte til økte inntekter for prosjektutviklingen. 

 

I første omgang forpliktet Christiegården seg til å bidra med penger til produksjon og igangsetting av 500 bikuber.  Allerede i juni det første året hadde Christiegården solgt 100 kuber. Med salg av kubene, samt innsamlede midler fra basaren og salg fra marked i 2012, kunne vi overføre en startsum på kroner 10 000 til honningproduksjonsprosjektet. Dette lille bidraget resulterte i at 2 familiegrupper begynte bygging av 65 kuber rundt landsbyene Makuyu og Mvomero.  Siden den gang har støtten resultert i pengegaver til brukerne fra kr.17 000 til 50 000.

 

 

 Bikubene

 

I Morogoro er 1 ansatt, 2 frivillige og 5 familiemedlemmer ansvarlig for å følge opp det første initiativet. Bikubene blir fraktet til områder som har vegetasjon passende for honning produksjon. Trær blir sjekket ut for passende bruk og kubene blir hengt høyt oppe i trærne, dette p.g.a. ville dyr som lett kan ødelegge kubene om de står på marken. Det ble snart klart at det er nødvendig med tilleggsutstyr til vedlikehold og høsting.  Det er spesielt nødvendig med verneutstyr som drakter for beskyttelse mot stikk, og sikring ved klatring i trær.

 

I tillegg blir det iverksatt trening i landsbyene rundt Morogoro.  Utfordringene i treningssammenheng er at menneskene i dette området ikke har hatt tilgang til skole og de fleste kan ikke lese og skrive.  Treningen må derfor tilrettelegges og planlegges til disse forholdene.  Andre utfordringer ble oppdaget da vann nivået i elvene steg, og fall av store trær forhindret adkomst til områdene hvor bikubene var plassert.

 

 

Transport av kube

 

Daglig leder Josephine Bakita inspiserer de ferdig opphengte bikubene.

 

I 2012 besøkte en representant fra Christiegården 6 nye familiegrupper rundt Ibinda, Makuyu og Mvomero. Den lokale presten informerte om at i landsbyen Ibinda er det 25 personer som lever med utviklingshemming, samt 13 personer med cerebral parese og 12 andre med ulike uføregrader.  Ibinda er et av områdene hvor bikubene er plassert, og representanten møtte familiegruppene sammen med barn og voksne med funksjons- og utviklingshemming. Presten opplyste at det var mange flere mennesker med funksjonsnedsettelser i Makuyu og Mvomero.

 

Familiegruppene gir nye muligheter. Målet er å øke velferden til familiene med ansvar for utviklingshemmende. Hver familiegruppe har en komite av 5 medlemmer som er hovedansvarlig for beslutninger, økonomi og aktiviteter. I gruppemøter informeres det om behov hos personene som har utviklings- eller funksjonshemminger.

 

Hver gruppe drifter honningproduksjon til egen matauk. På sikt kan de selge honning for å skaffe seg økte inntekter.  Inntektene kan gå til nødvendige helsetjenester, utdanning og utstyr som rullestoler etc. som kan lette hverdagen for alle involverte. Det er gruppene som er ansvarlig for å bestemme hvem og hva som prioriteres. Inntektene fra honningproduksjonen kommer i tillegg til deres arbeid som gjetere og småbrukere.

 

Gruppene fungerer som et formelt nettverk og møtepunkt hvor medlemmene støtter og hjelper hverandre i stort og smått. I disse møtene blir myter om ånder og forbannelser avkreftet. Her deles informasjon om rehabilitering og tilbud rundt andre behandlingsmetoder som er tilgjengelige. Medlemmer bytter og deler mat med hverandre og gir mat til medlemmer som mangler ernæring. De gir råd og veiledning til enslige mødre som er blitt forlatt av sine menn på grunn av barn med funksjonsnedsettelser. Gruppemedlemmene gir hverandre tilbakemeldinger som ros og ris om bidraget deres i gruppearbeidet.

 

I 2013 nådde Christiegården målet om innsamling av midler til 500 bikuber.  Det ble i tillegg samlet inn midler til verneutstyr og annet nødvendig utstyr.

 

 

Christiegårdens pårørende samlet inn kroner 10 000 til sikkerhetsutstyr.

 

I 2014 er det 350 aktive bikuber i områdene og de har så langt høstet 130 liter honning. Familiegruppene fordeler honningen som gir en kjærkommen ekstra inntekt til de involverte.  Dette er bare et lite bidrag.  Et lite bidrag kan også medvirke til synliggjøring av mennesker med utviklings- og funksjonshemming. Etablering av et nettverk kan videreutvikle helse-, rehabiliterings-, utdannings- og ernæringstilbud med fokus på mennesker med spesielle behov.

 

I fremtiden ønsker EMFRED å øke foreldetreningen.  De vil forsøke å slå ned på myter, og bevisstgjøre foreldre i forhold til deres barns behov, potensialer og muligheter. Foreldre bør motta objektiv informasjon om hva nedsatte funksjons- og utviklingshemminger er, og muligheter til å forebygge sykdommer og forbedre helsetilstanden til familien. Andre fremtidige mål er å iverksette mobile legeklinikker som kan tilby helsetjenester i utkant områder inkluderer helsesøster, leger, og sosialarbeidere.   Sist men ikke minst ønsker de å utvikle utdanningsmuligheter til jenter for å øke deres innflytelse i samfunnet, for å møte etterspørselen etter helsepersonell og øke uavhengigheten til kvinner i utkantstrøk.

 

Dersom dere ønsker mer informasjon om prosjektet kan Christiegården kontaktes på telefon 55388888, eller følg med på prosjektutviklingen på hjemmesiden www.christiegaarden.no.  Her er det også muligheter til å kjøpe bikuber til våre samarbeidspartnere i Tanzania og til å delta i prosjektet på andre måter.